Magnus Eriksson var 18 år i 1334 og hadde allerede vært konge i Norge og Sverige i 15 av disse årene.  Tiden var inne for å finne seg en brud og dronning. Valget falt på 14 år gamle Blanche de Dampierre fra Namur i Flandern. Sommeren 1334 dro Magnus med følge på frierferd.

Alliansebygging var det sterkeste motivet for en konges valg av ektemake, og med Blanche fulgte tilgang på mektige forbindelser og stor rikdom.
Blanche ble født inn i en av Europas mektigste fyrsteslekter ca 1320. Faren, Jean 1. , ble greve av Namur og var i slekt med både
Franskekongen Hugo Carpet og keiser Karl den Store.
Moren, Marie de Artois, var fransk prinsesse og niese av Louis IX.
Bryllupet mellom Magnus og Blanka fant sted i Tønsberg i 1335.
I morgengave fra sin mann fikk Blanka borgen Tunsberghus og Tønsbergs administrative fehirdsel. Som svensk morgengave fikk hun Lindholm slott og Lødøse by. Hun var da 15 år.
Etter en tid dro de til Sverige for å krones i Stockholm.
De ble da konge og dronning av Norge, Sverige og Skåne.
Teglkastellet var den rikest dekorerte bygningen på Tunsberghus.
Fasadedekoren var svartglasert og hadde en høyde på 4 – 5 etasjer.Her hadde dronning Blanka sitt tilhold.
Fra år 1358/59 og fram til sin død residerte hun på borgen.
Utstyrt med kongens segl hadde hun fullmakt til å avgjøre alle regjeringssaker på hans vegne.
Magnus og Blanka fikk flere barn, men bare to sønner levde opp og ble tronarvinger. De ble konger i hvert sitt land.
Da Blanka døde i 1363, ble resten av hennes eiendeler låst inn i dronningens fatebur.
Mye tyder på at hun ble begravet i Mariakirken i Oslo.

Skrevet som et referat fra boka ”Dronningen på Tunsberghus” av forfatter Wenche A. Bull Gjertsen, med hennes tillatelse.